Hvars historie

De tidligste bosetterne

Boplasser, huler og grotter spredt over hele Hvar hadde sine innbyggere allerede i det sjuende årtusen f.Kr. Da oppsto et paradoks: mens menneskene på fastlandet i ytterligere 1500 til 2000 år fortsatt var nomadiske jegere og sankere som trakk fra nord til sør, begynte huleboerne på Hvar allerede å lage keramikk. Den fargede keramikken, hvis mønstre og former er funnet på Hvar og som ifølge dr. Grga Novaks forskning dateres til 7000 f.Kr., finnes også langs Adriaterhavets østkyst — på land, i et belte på 200 km langs kysten og 50 km innover i landet. Hvar er derfor virkelig en øy for kulturell spredning.

Hvar-kulturen

De arkeologiske funnene fra Hvar-kulturen kulminerer med oppdagelsen av Velištak i Stankovci nær Zadar, fra det femte årtusen. Markova-hulen, tre kilometer fra byen Hvar, er dermed ett av de eldste mesolittiske funnene etter en fastboende kultur som tåler årstidenes veksling, iakttar kosmiske endringer og skaper Europas eldste månekalender: Velištak under påvirkning av den sene neolittiske Hvar-kulturen. På den tiden, 7000 år før Kristus, steg Adriaterhavet hundre meter — kulminasjonen av oppvarmingen etter istiden.

Illyrere og grekerne fra Pharos

På 500- og 400-tallet f.Kr. ble de illyriske stammene dalmatere, ardiaiere og daorsere formet som egne strukturer, og på 300-tallet f.Kr. grunnla grekerne sine kolonier på øyene Vis, Hvar og Korčula. Nybyggere fra den greske øya Paros bygde i 385 f.Kr. byen Pharos på Hvar, og like i nærheten, på Issa — dagens øy Vis —, reiste kong Dionysios av Syrakus en festning i 390. Siden kelterne på 300-tallet f.Kr. presset illyrerne fra nord mot Adriaterhavet, ble trengselen stor nok til krig mot de nylig bebodde greske øyene: 5 000 døde og 2 000 tilfangetatte illyrere vitner for den tiden om et stort slag og et stort nederlag. Grekerne klarte likevel ikke å skape sin polis ved Adriaterhavet — det selvstyrte, kulturelt demokratiske fellesskapet som ble fullført med byggingen av teatret. Tyrannene på Vis likte ikke teatret, men oppdelingen av Stari Grad-sletten, i dag vernet av UNESCO, vitner om Pharos-innbyggernes demokratiske innstilling.

Romertiden

I 229 f.Kr. erobrer Demetrios av Pharos, den frafalne hærføreren hos de illyriske ardiaierne under dronning Teuta, Pharos og skaper sin egen stat. I 219 f.Kr. kom imidlertid romerne, beseiret Demetrios og ødela Pharos. Den greske oppdelingen av jordene rørte de ikke, siden den uansett nå var deres. Ett mysterium sto likevel igjen: Pharos-nekropolen, som på 200 år burde ha rommet minst 1 000 graver ut fra antallet fruktbare jordlapper, er aldri blitt funnet. Romerne bosatte seg deretter i området og bygde en ny by — også den uten døde. Etter delingen av Romerriket i 395 falt Vestromerriket allerede i 476, og Bysants overtok den religiøse og politiske innflytelsen fram til kirkesplittelsen i 1054.

Venezia overtar

På 1100-tallet erstatter Venezia Bysants fullstendig og blir værende til 1700-tallet. Siden Venezia hersker over havet og ikke over landet, fikk alle øyene langs Adriaterhavets østkyst store og dominerende byer vendt mot havet, ikke mot innlandet, for å forsyne og sikre den venetianske flåten på veien gjennom Adriaterhavet mot Middelhavet. Da ble byen Hvar til. Kroatene, som på 800-tallet ble døpt og undervist av Kyrillos og Methodios på Bysants side, og den pavelige frankiske staten nordfra på fastlandssiden støtte sammen om Zadar. På vestkirkens side trådte de første kroatiske pavelige kongene fram i dette området på 900- og 1000-tallet, samtidig som kroatene ble majoritetsbefolkning. Men fra nordvest holder Ungarn og på kysten Venezia den unge kroatiske staten i en knipetang — slik at kroatene i 1000 år lengter etter selvstendighet.

Kristnede kroater

Kristnede kroater har innenfor større, også kristne stater sitt eget selvstyre, noe som kommer til syne i framveksten av den kroatiske adelen — men bare dersom den er av kristen kultur og overbevisning. I den forstand var kristendommen et demokratisk alternativ, en felles nevner, en universalitet for sameksistens og velstand. Interessant nok fødes kroatiske adelsmenn selv under Venezia i venetianske byer, og de er til og med mer velstående og skapende enn venetianske eller ungarske adelsmenn på kroatisk område. På 1600-tallet, i 1612, bygde byen Hvar som en av de første i Europa et folketeater.