På skråningene, to hundre meter over havet, med en utsikt som omfatter "alt" og bare 7 kilometer fra byen Hvar, ligger Brusje, der alt begynte med gjeterhytter på 1500-tallet. Å vende tilbake til byen Hvar hver dag i perioden med sauemelking og osteproduksjon var ikke så mye vanskelig som det var slitsomt på slutten av en gjeters arbeidsdag. Overnatting forkortet morgenens tilbakevending og ga tid til å våke over og organisere flokken og jordbruksarbeidet. Minnet om arbeidet består, men det er vakrere når man betrakter og grunner over det.
Ruinene av to sommerhus, ikke ved havet, men oppe der alt kan ses, taler om det mirakuløse motivet i betraktningens og iakttagelsens ro, en utadvendt oppdagelse av seg selv, et "omvendt" nærværsmotiv sammenlignet med Mali Grablje. Motstandsdyktige mot "åpenhetens" fristelser lever, ser og nyter fortsatt rundt 400 innbyggere i Brusje, mens de puster inn lavendel og rosmarin som ingen vind kan drive bort fra luften omkring. Små steder er kjent for "store mennesker", noe som gjør dem enda mer verdifulle. Verdien av utsikten som hvert bebodde sted "har", kan oppdages gjennom lokalbefolkningens ånd, atmosfære og sjel, som i Brusje løfter den forbipasserende inn i den "tredje dimensjonen". Brusje var fødestedet til den store kroatiske maleren Ivo Dulčić, og vi kan bare minnes hans berømte oljemaleri "Uvala Stiniva".
De vakre buktene i Brusje og områdene rundt, som Lozna, Zastupac og Jagodna, er også steder der man kan bli servert, overnatte eller bli en stund. Høydepunktet av alt er bukten Parja, der den "neolittiske" Markus-hulen ligger, kilden til "menneskeligheten" og arnestedet for Hvars neolittiske kultur.